Oljenasjonen Norge er i omstilling. Fremtidens bedrifter vil være avhengige av innovasjon og nyskapning. Ansatte og ledere vil trenge kompetanse i kreativitet og kritisk tenkning.
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at evnen til å lære og til å tenke kreativt øker markant med mer innlevelse og bruk av estetiske virkemidler i undervisningen. En skole som på alvor ønsker å ruste barn og unge for fremtidens utfordringer, må inkludere mer praktiske og estetiske fag i klasserommet.
Norske skoler trosser internasjonal forskning
Forskningsresultater forteller at norske elever trives sosialt, men ikke faglig på skolen. Ensidig og lite variert undervisning fører til umotiverte og uinspirerte elever. Årsaken er ensidig og lite variert undervisning, som fører til umotiverte og uinspirerte elever. Det er trist å oppdage at norske skoler de siste årene har gått motsatt vei av det forskningen anbefaler. For ti år siden var 20 prosent av tiden i grunnskolen satt av til praktiske og estetiske fag; i dag har tallet sunket til fattige 12 prosent.
Fagene som har fått mest tid i norske klasserom, er matematikk, engelsk, norsk og kroppsøving. Da skulle man tro at resultatene i disse fagene skulle vise en klar forbedring. Men sannheten er at norske elever skårer oppsiktsvekkende dårlig i disse fagene i forhold til ressursbruken. Den siste PISA undersøkelsen viser at norske elever er omtrent på OECD-snittet i naturfag og matematikk, og scorer lavere i matematikk nå enn for ti år siden. Uten å tenke seg om pøser politikerne på med mer undervisning i fagene vi skårer lavt på, i stedet for å vurdere om det finnes andre og bedre løsninger.
Norge tar ikke de estetiske fagene på alvor. Det blir færre lærere med faglig kompetanse innenfor feltet, og undervisningsrom som er tilpasset de estetiske fagene, bygges om til vanlige klasserom. Fra 2003 har praktiske og estetiske fag ikke lenger vært obligatorisk i lærerutdanningen. Vi står i fare for å få en stadig større andel med skoletrøtte elever som ikke holder ut at det er teorifagene som dominerer, og at det blir mindre og mindre samarbeid på tvers av fagene fordi lærerne mangler kompetanse på hvordan de kan gjennomføre kunstfaglig integrering.
Hvilken vei peker forskningen?
Anne Bamford er kjent for sin omfattende forskningsrapport «The Wow Factor», utarbeidet for FNs utdanningsorganisasjon UNESCO. Rapporten handler om hvilken rolle og innvirkning kunstfagene har på læring, prestasjoner og trivsel i skolen. Konklusjonen i rapporten er klinkende klar: Kvalitetsundervisning i musikk og andre estetiske fag spiller en enormt stor rolle for barns utvikling, kreativitet og læring. Rapporten viser at estetiske fag i skolen bidrar til økt selvtillit, forbedrer lese- og skriveferdighetene og gir mindre fravær. Resultatene i matematikk og andre basisfag blir også positivt påvirket når barn får utfolde seg kreativt.
«The Wow Factor» viser at de landene som tar kunst i skolen på alvor, er de samme landene som skårer høyt på PISA-undersøkelsen. Rapporten viser at frafallet i britisk skole gikk ned etter at kreative bedrifter ble trukket inn i undervisningen, gjennom faget «Creative Partnerships».
Fortsetter norske politikere å nedprioritere de praktiske og estetiske fagene, vil frafallet i videregående skole kunne øke. Frafallet kobles jo nettopp til mangelen på praktiske fag i skolen. De fleste av elevene opplever praktiske og estetiske fag som givende. Fagene gir dem et ekstra gir, en opplevelse av mestring, og energi og pågangsmot til å gå i gang med mer teoretisk vanskelige oppgaver. Undervisning fylt med rollespill, gruppearbeid, musikk eller visuelle virkemidler får elevene til å våkne til liv. Lærerne bør ta i bruk kunstneriske virkemidler i flere fag, og bruke virkemidlene også i basisfagene. Ifølge forskerne er det dette som virkelig skaper resultater.
Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet. De skal vurdere i hvilken grad skolen tilbyr den kompetansen elevene vil trenge i fremtiden. Dagens elever må kunne løse utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, teknologiske fremskritt og etnisk, kulturelt og religiøst mangfold. Ut fra dette perspektivet anbefaler utvalget fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole, fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, og kompetanse i å utforske og skape. Bare ved å styrke de praktiske og estetiske fagene vil vi ha en mulighet til å oppfylle Ludvigsen-utvalgets ambisjoner for fremtidens skole.
Praktiske og estetiske fag bør få en sentral plass i klasserommet
En naturlig konsekvens av den nye forskningen må være å gi praktiske og estetiske fag en sentral plass i den obligatoriske delen av lærerutdanningen, slik at flest mulig lærere står rustet til å ta i bruk kunst og kreativitet i undervisningen. Bamford hevder at ”Kunsten understreker hvordan ulike fenomener relaterer seg til hverandre og på denne måten fremmer den helhetlig tenkning og sammenstilling av ideer, noe som er fundamentalt for verdens fremtid”. Skolepolitikere som blindt har navigert etter målingene til PISA og fôret norske elever med rene teorifag, må få av seg skylappene og tenke nytt. Det er en forutsetning for at oljeavhengige Norge skal endre kurs og bli en nyskapende nasjon.
I går lærte jeg meg ett nytt ord, prokrastinering. Dette har jeg sannsynligvis lidd av i svært lang tid. Ikke engang stavekontrollen på macen aner hvordan ordet skal staves. Men det er altså veldig enkelt, nemlig at du lider av utsettelsesatferd som vil si å utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre.
Marianne Pentha 